Dette handler det om

FNs sikkerhetsråd slår fast at kvinner og menn rammes ulikt av konflikt og kriser, og at kvinner på like linje som menn har rett til å delta som aktive aktører i fredsprosesser og forsoning (FN resolusjon 1325). Selv om enhver konflikt- og krisesituasjon er unik, finnes det mange fellestrekk. Kvinner og jenters rettigheter og behov for beskyttelse blir ofte tilsidesatt og ignorert, mens skjev fordeling av makt og ressurser mellom kjønnene gjerne forsterkes og befestes. Som følge av den økte utryggheten som oppstår vil ofte vold og diskriminering mot kvinner forsterkes i konflikt og fluktsituasjoner (Se Oxfoam Canada; Verdens Helseorganisasjon).

Voldtekt som våpen

Kvinner blir direkte og indirekte ofre i krig. Dagens kriger utkjempes ikke lenger kun på tvers av landegrensene eller i skyttergravene. Frontlinjen kan være overalt og volden er ofte rettet mot sivile.  Voldtekt og andre seksuelle overgrep brukes som våpen i krigshandlingene. I 2008 anerkjente FN Sikkerhetsråd at voldtekt ofte fungerer som et taktisk våpen i krigføring (FN resolusjon 1820). Voldtekt er ofte en del av krigføringen som strategi for blant annet "etnisk rensing", eller for å vise motstanderne at de ikke kan beskytte sine kvinner. Dessverre er voldtekt i krig tabubelagt og både underrapportert og usynliggjort.

 

Illustrasjon: Manuela del Mar Villegas

Hva må gjøres?

Kvinner er ikke bare ofre i krig, de er også politiske aktører. Kvinner kan bære våpen og være soldater, de kan hisse til krig, de kan drive med fredsmekling eller operere som fredsaktivister i sine lokale samfunn. Selv om alle konflikter er ulike og historiene varierer er det oftest kvinnene som sitter igjen med ansvar for barn, storfamilien og lokalsamfunnet. De må prøve å holde et minimum av sosiale strukturer levende, og utgjør ryggraden i lokalsamfunnet.

Kvinner må med for å bygge fred

Kvinner har dermed også en annen type kunnskap om hva som skal til for å bygge freden enn det menn har. De som startet krigen kan ikke sitte med all makt i fredsforhandlingene, det er lokalsamfunnet som har de beste forutsetningene for å forhandle om langsiktige, fredelige og rettferdige løsninger og for å bygge freden. Derfor er det viktig at kvinner deltar i all fredsbyggende og fredsbevarende virksomhet. Urett begått mot kvinner må inngå i dette fredsarbeidet, enten det gjelder kjønnsbasert vold og overgrep eller brudd på økonomiske rettigheter som retten til bolig, land og eiendom.

…og for å forebygge kriser og konflikter

Kvinners unike kunnskap og erfaringer er ikke bare relevant for å bygge fred, kvinner må også være en del av arbeidet for å forebygge konflikter og kriser. Samtidig vil kvinners deltakelse bidra til at utfallet av beslutningsprosesser blir mer legitime, og bidra til å øke mulighetene for å oppnå varig fred. Ikke minst spiller kvinnelige matprodusenter og forvaltere av skog en viktig rolle for å unngå at utarming av naturen fører til økt risiko for naturkatastrofer og framtidige konflikter om ressurser.

Kvinner, fred og sikkerhet

FNs sikkerhetsråd har siden 2000 vedtatt åtte resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325182018881889196021062122 og 2242). Resolusjonene har som overordnet mål kvinners likestilte deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. En Sikkerhetsrådsresolusjon forplikter alle medlemsland og er derfor juridisk bindende.

Medlemslandenes strategier for å beskytte kvinner i krig og konflikt handler også om å bedre kvinners sosiale, politiske og økonomiske situasjon. Dersom kvinner ikke har trygg tilgang til markeder og valglokaler, og hvis jenter ikke kan gå trygt på vei til skolen, vil dette få konsekvenser for fredsbevaring og gjenoppbygging, og den økonomiske utviklingen i et land. De åtte resolusjonene må kobles tett sammen siden alle handler om kvinner, fred og sikkerhet.

Dessverre er det fortsatt en lang vei å gå. En global studie gjennomført av FN i 2015 for å kartlegge status etter 15 år med Resolusjon 1325, viste at kun 27 prosent av fredsavtalene inngått etter år 2000 refererte til kvinner eller kjønn. 

I 2016 inngikk FARC og regjeringen i Colombia en fredsavtale etter over 50 år med konflikt. Denne avtalen satte en ny standard for hvordan kvinner må inkluderes for å skape fred. Foto: Yenny Leguizamón Orjuela (FOKUS).

Kvinner må involveres aktivt i fredsprosesser og iverksetting av fredsavtaler

Hva må til for å løse problemet?
  • FN-resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet må brukes og implementeres. Det vil si at kvinner må involveres aktivt i fredsprosesser og iverksetting av fredsavtaler.
  • Under gjenoppbyggings- og forsoningsfaser er det viktig at kvinners tilgang og rett til land og naturressurser anerkjennes.
  • I konflikter og humanitære kriser utsettes kvinner for seksualisert vold, samtidig som helsetilbud og rådgivning blir dårligere. Det må gis støtte både til konkrete tilbud til kvinnene og til organisasjoners påvirkningsarbeid i alle faser av konflikt og kriser.
  • I arbeid knyttet til klima og miljø må alle nasjonale og internasjonale klimaprosesser ha et kjønnsperspektiv. Kvinner rammes  på andre måter enn menn av klimaendringer og katastrofer.

Hva gjør FOKUS?

FOKUS arbeider gjennom programvirksomhet, pådriverarbeid og ved ulik informasjonsvirksomhet for at kvinner skal inkluderes og behovene deres skal ivaretas i alle faser av konflikt og kriser. Det gjelder både forebygging, respons og gjenoppbygging. Kjønnsbasert vold og seksuelle overgrep må rapporteres og rettsforfølges og kvinner og jenter må få tilgang til rettsapparatet og rettferdig rettergang.

FOKUS har programmer i både Colombia og på Sri Lanka for å støtte kvinners rettigheter, deltagelse og innflytelse i fredsprosesser, implementering av fredsavtaler og bygging av mer likestilte samfunn.

FOKUS jobber for at kvinner blir bedre i stand til å takle konsekvensene av klimaendringene og får delta aktivt i prosesser som handler om å forebygge og takle klimaendringer.

Dette bidrar vi til

På Sri Lanka og i Colombia har FOKUS siden 2011 hatt et program basert på FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325, som garanterer beskyttelse for kvinner og jenter i konflikter, og sikrer dem en rolle i fredsforhandlinger og gjenoppbygging etter en væpnet konflikt. Programmet implementeres av FOKUS i Norge og lokale FOKUS kontor i Bogota og Colombo i samarbeid med lokale kvinneorganisasjoner og andre allierte i begge land.

  •  I 2016 inngikk FARC og staten en fredsavtale etter over 50 år med væpnet konflikt i Colombia. I Colombia har kvinners særskilte krav blitt inkludert i fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-EP. FOKUS i Colombia har støttet kvinneorganisasjoner som har bidratt i fredsprosessen mellom staten og FARC-EP på tema som seksuell vold, sannhetskommisjon, landrettigheter blant annet. I den endelige fredsavtalen ble 20% av det som ble foreslått inkludert.
  • Kvinneorganisasjoners innsats i fredsprossen i Colombia har ført til at seksuell vold i konflikten har bitt anerkjent av partene som en alvorlig forbrytelse som det ikke vil gis amnesti for i fredsprosessen.
  • På Sri Lanka har programmet bidratt til at kvinner fra ulike etniske grupper har kommet sammen og delt sine erfaringer og traumaer fra krigen. Dette er et viktig steg for forsoning i landet.
  • FOKUS på Sri Lanka har jobbet med å styrke kvinners landrettigheter. Fra 2012 til 2016 ble 363 kvinner jordeiere, og for første gang fikk kvinner i Anuradhapura tilgang på egne skjøter.

Publisert 08.09.17.

Relevante publikasjoner