Over 150 land har minst én lov som diskriminerer kvinner økonomisk. I mange land er kvinner forhindret fra å eie eller arve jord. Foto: Flickr/Stephan Gladieu/World Bank.

Dette handler det om

Kvinner tjener mindre, har de mest usikre jobbene og bruker mest tid på ulønnet arbeid. Gjennomsnittlig utfører kvinner hele 75 prosent av verdens ulønnede arbeid, hovedsakelig husarbeid og omsorg for barn og eldre. 

Også når det kommer til fordeling og rettigheter knyttet til land, eiendom og naturressurser, kommer kvinnene dårligst ut. En stor undersøkelse Verdensbanken gjorde i 2016, viser at 155 av 173 land har minst én lov som diskriminerer kvinner økonomisk. For eksempel blir kvinner juridisk forhindret fra å skaffe seg id-kort, åpne bankkonto eller å arve og eie jord og annen eiendom. I 18 land kan ektemenn, med loven i hånd, nekte sine koner å jobbe. 

At kvinner frarøves økonomiske muligheter bare fordi de er kvinner, er dårlig deal for en hel verden. Hvis kvinner hadde fått delta i arbeidslivet på linje med menn, hadde verdens brutto nasjonalprodukt økt med over 25 prosent.

Det er derfor stor politisk enighet om at det er viktig å satse på kvinners økonomiske rettigheter for å oppnå likestilling og varig utvikling, men fortsatt er altfor lite av bistandsmidlene øremerket dette formålet.

Næringslivet som bistandsaktør

Næringsutvikling og investeringer i nye markeder utgjør en større del av norsk og internasjonal utviklingspolitikk enn før.

Investeringer kan bidra til flere arbeidsplasser og økt velstand. Ved å føre en bevisst politikk for rekruttering, lønns- og arbeidsforhold, kan investorer skape mer likestilling innad i virksomheten. En god selskapskultur vil gi resultater og fremme kvinnelige rollemodeller som igjen vil påvirke samfunnet omkring i en positiv retning. Uten en slik bevissthet løper utenlandsk næringsliv en vesentlig risiko for å bidra til menneskerettighetsbrudd når det investerer i land hvor menneskerettighetene står svakt.

Det finnes mange eksempler på at utenlandske selskaper oppnår store fortjenester på grunn av grov utnytting av arbeidskraft, for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid og direkte slaveri. Dette rammer både kvinner og menn og jenter og gutter - spesielt i land hvor myndighetene ikke beskytter innbyggerens rettigheter - men utnyttingen og konsekvensene av den er ofte annerledes for kvinner enn for menn.  

I Øst Afrika ser vi at kvinnene som dyrker jorda, ikke får noen kompensasjon når selskaper bruker den til næringsutvikling. Dette skjer fordi deres formelle rett til eiendom er veldig begrenset eller helt fraværende.

Vi har stygge eksempler fra Uganda på systematisk seksuelt misbruk begått av arbeidere mot unge jenter og barn i lokalmiljøet, uten at noen griper inn for å stoppe det. Vi har utallige eksempler på overgrep mot kvinner i tekstil og skoindustrien i en rekke land i Asia. Kvinnene låses inne i fabrikkene, de blir nektet å gå på toalettet, tvunget til å jobbe ekstremt lange dager, 7 dager i uka og de får sparken hvis de forsøker å organisere seg eller hvis de blir gravide. 

I Latin- Amerika opplever urfolkskvinner å bli truet, voldtatt og torturert av gruveselskapenes sikkerhetspersonell når de protesterer mot utvinning i deres egne territorier, uten at dette får noen konsekvenser verken for selskapet eller overgriperen.

Tekstilarbeidere er generelt utsatt for dårlige arbeidsforhold- og vilkår og lave lønninger. Foto: Flickr/ILO in Asia and the Pacific.

At kvinner frarøves økonomiske muligheter bare fordi de er kvinner, er dårlig deal for en hel verden.

Hva må gjøres?

Det er bred politisk enighet om at likestilling er smart. Det øker produktiviteten og setter fart på samfunnsutviklingen når ressursene, erfaringene og potensialet kvinnene representerer tas i bruk utenfor familien. Så hva må gjøres for å oppnå dette?

Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp i norsk bistandspolitikk. Men selv om utdanning er nødvendig, er det ikke tilstrekkelig for å endre den økonomiske skjevfordelingen mellom kjønnene. En større del av bistandsbudsjettene må øremerkes kvinners økonomiske rettigheter og likestilling. Det må jobbes mer og systematisk for å gi kvinner rettigheter knyttet til arbeid, også utenfor tradisjonelle kvinneyrker og i lederstillinger, til arv, eiendom og finansielle tjenester. Lønn, arbeidsvilkår og rett til uavhengig organisering og kollektive forhandlinger er like viktig.

Ettersom næringslivet har fått en større rolle i utviklingsarbeidet, må det også ta ansvar for utviklingskonsekvensene av virksomheten. De risikovurderingene (aktsomhetsvurderinger) selskapene gjør, tar dessverre sjelden høyde for hvilke konsekvenser investeringene kan ha for kvinners menneskerettigheter.  

Hva gjør FOKUS?

FOKUS driver både utviklingsarbeid og politisk påvirkningsarbeid for å bidra til at kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse beskyttes i lovverk, arbeidsliv og i næringsetableringer. Vi søker å påvirke myndighetene i investorenes hjemland og i vertslandet for enkeltinvesteringer. For å oppnå resultater samarbeider vi bredt og tett med medlemsorganisasjoner og lokale partnerorganisasjoner, og vi er med i sørbaserte, regionale og globale nettverk og allianser.

På Sri Lanka, Colombia, Tanzania og Uganda jobber FOKUS for at kvinner skal få rettigheter til landeiendom og finanstjenester. 

I Uganda støtter FOKUS et entreprenørprosjekt for kvinnelige småprodusenter, med det formål at flere kvinner, inkludert kvinner med nedsatt funksjonsevne og hiv, skal bli økonomisk selvstendige. 

I Etiopia støtter FOKUS arbeidet med å gi yrkesopplæring til kvinner som har blitt utsatt for vold, og å gi hjelp til å etablere bedrifter. Målet er økonomisk selvstendighet.  

Dette bidrar vi til

FOKUS har arbeidet for å få Utenriksdepartementet og FNs menneskerettighetsråd til å utarbeide retningslinjer og tiltak som sikrer at risikoen for kvinners menneskerettigheter blir integrert i arbeidet for å fremme et ansvarlig næringsliv. Høsten 2017 vil det store globale forumet for menneskerettigheter og næringsliv i Genève ha et særlig fokus på kvinner.

Sammen med lokale organisasjoner i Colombia, Sri Lanka, Tanzania, Uganda og Etiopia, og gjennom nettverk og strategiske pådriverallianser, jobber FOKUS for at kvinner skal blir mer økonomisk selvstendige.

Siden 2015 har vi blant annet bidratt til at:

  • Kvinner i Luwero-distriktet i Uganda har etablert 26 ulike kvinnegrupper, som produserer og selger forbedrede jordbruksprodukter
  • To kooperativer har blitt registrert av kvinnegruppene i Luwero i Uganda
  • 225 kvinner har fått husly på krisesenteret som SAGAL driver i Ogaden i Etiopia. Av disse har 98 kvinner fått opplæring for å kunne bli økonomisk selvstendige og klare seg selv etter at de flytter ut av krisesenteret. 58 av kvinnene har fått lese- og skriveopplæring og 40 har fått yrkesrettet opplæring. 25 av dem har blitt knyttet til et mikrokredittprogram drevet av etiopiske myndigheter.
  • I Sri Lanka har kvinner i Anuradhapura distriktet for første gang fått landskjøter, takket være FOKUS’ partner RPK - Rajarata Praja Kendraya. Totalt 363 kvinner har fått landskjøte i Sri Lanka gjennom programmet i perioden 2014-2016.

Publisert 08.09.17