25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og markerer starten på 16-dagers kampanjen. I 16 dager, frem til 10. desember, menneskerettighetsdagen, gjennomføres markeringer, aksjoner, temamøter, foredrag, stands, leserinnlegg og lignende over hele verden for å synliggjøre og bekjempe vold mot kvinner og jenter. 25. november markerer også dagen for FNs kampanje Orange Day. Kampanjen bruker fargen oransje som et symbol for en hverdag fri fra vold mot kvinner og jenter.

I forbindelse med den internasjonale dagen mot vold mot kvinner og Orange Day lyssettes kjente bygninger over hele verden for å «Orange the World». Tidligere har blant annet Kristusstatuen i Rio, Niagarafallene, Europaparlamentet i Brussel, de gamle byggene i Petra i Jordan, FN-bygget og Empire State Building i New York, vært lyssatt i oransje.

FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål har markert 16-dagers kampanjen i Norge siden 1999. Sammen med arbeidsgruppen for 16-dagerskampanjen, bestående av representanter fra FOKUS’ medlemsorganisasjoner, bruker FOKUS kampanjen til å informere om vold mot kvinner og jenter globalt, skape engasjement og oppfordre både norske myndigheter og sivilsamfunn til økt handling.

Hvert år blir et tematisk område linket til vold mot kvinner og jenter identifisert, og en rekke aktiviteter avholdt. FOKUS organiserer også lyssetting av norske bygninger, hvorav blant annet Holmenkollbakken, Rockheim og Sametinget har blitt opplyst i oransje.

Den 25. november 1960, i den Dominikanske Republikk, ble de tre søstrene Minerva, Marit Teresa og Patria Mirabal drept i en «bilulykke». De var alle aktive i kampen mot diktatoren Trujilos militærregime. Patria, den eldste, ble anklaget for å ha støttet motstandsbevegelsen (Den hemmelige bevegelsen av 14. juni), hennes mann og 12 år gamle sønn satt fengslet i lang tid. Minerva, den mellomste, var feminist. Hun ble fengslet fire ganger og satt i det beryktede torturfengselet «40». Maria Teresa var den yngste, hun jobbet aktivt i motstandsbevegelsen og ble flere ganger fengslet og torturert i 40.

I 1960 gikk motstandsbevegelsen til angrep på militærdiktaturet. Det førte til en bølge av represalier. 23 dager før bilulykken sa Trujilo at hans største problem var kirken og søstrene Mirabal. Mordet på søstrene førte til enda sterkere motstand mot diktaturet, og få måneder senere ble diktatoren veltet.

I juni 1981 bestemte feminister fra Latin-Amerika og Karibien seg for å gjøre den 25. november til internasjonal aksjonsdag for avskaffelse av vold mot kvinner. I dag markeres dagen over hele verden av et bredt spekter av kvinnegrupper og kvinneorganisasjoner for å synliggjøre og bekjempe vold mot kvinner.

I 1991 ble 16-dagers kampanjen startet av aktivister ved det første kvinnelige globale ledelsesinstituttet og blir fortsatt koordinert hvert år av Center for Women’s Global Leadership. Kampanjen brukes som en organisasjonsstrategi av enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden for å etterlyse forebygging og eliminering av vold mot kvinner og jenter.

Basert på demonstrasjonene som oppstod i Latin-Amerika og Karibien, vedtok FNs generalforsamling i 1999 at 25. november skal markere den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I 2012 ble det videre vedtatt av FN å igangsette kampanjen Orange Day.

• 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.

• Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.

• Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år.

• 750 millioner av dagens kvinner ble giftet bort før de fylte 18 år.

• 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.

• 71 prosent av alle som blir utsatt for menneskehandel, er jenter eller kvinner. 3/4 av disse blir seksuelt misbrukt.

Vold i nære relasjoner betegner overgrep mot en kvinne eller jente utført av et familiemedlem, nåværende eller tidligere partner. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter.

Forekomsten av partnervold mot kvinner er mellom 10 og 70 prosent, avhengig av hvilket land de bor i. I Norge opplever en av ti partnervold. Vold mot kvinner er fremdeles tabubelagt og forblir dermed usynlig. Synliggjøring er derfor et viktig ledd i arbeidet med å bekjempe vold.

I følge FNs Kvinnekonvensjon er vold mot kvinner og vold i nære relasjoner et brudd på menneskerettighetene og blir derfor en kriminell handling som krever reaksjoner og sanksjoner fra myndigheter og samfunnet for øvrig.

Vold mot kvinner er en skyggepandemi. Under Covid-19 pandemien har vold mot kvinner økt betraktelig som følge av økonomisk usikkerhet, restriksjoner og nedstenging. Kvinner som utsettes for fysisk og/eller seksuell partnervold må isolere seg med overgriperen sin, med få eller ingen muligheter til å oppsøke hjelp. Krisesentre og kvinneorganisasjoner rundt om i verden har forsøkt å finne kreative løsninger som kan hjelpe voldsutsatte kvinner under pandemien. Likevel er det mange som ikke får den hjelpen de trenger før det er for sent. I Argentina opplevde man den største femisidbølgen på 10 år under lockdown i fjor, med 120 tilfeller fra januar til april. I Colombias hovedstad Bogotá steg antall oppringninger til politiets nødtelefon for vold mot kvinner med 225 prosent i perioden mars-mai 2020. Peru rapporterte nær 16 500 tilfeller av vold mot kvinner og jenter i perioden mars-desember. I tillegg har vold mot transpersoner økt betraktelig under pandemien.

Den gradvise gjenåpningen av samfunnet har i sin tur utløst en ny voldsbølge. Overgripere føler de mister kontrollen de har hatt over partneren sin under nedstengingen og reagerer i større grad med dødelig vold. I Sverige ble fem kvinner drept på tre uker i år, og i Spania er det i snitt blitt drept én kvinne hver tredje dag siden gjenåpningen i mai.

Kjønnslemlestelse omfatter delvis eller total fjerning av eksterne deler av det kvinnelige kjønnsorgan eller annen skade på kvinnelige kjønnsorganer enten av kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner. Denne praksisen har ingen helsemessige fordeler og den representerer en alvorlig krenkelse av kvinners og jenters menneskerettigheter og kan etterlate varig smerte, spesielt ved samleie og fødsel, og kan i verste fall forårsake død.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er kjønnslemlestelse utbredd i mer enn 30 afrikanske land, i tillegg til at det forekommer i noen land i Asia og Midtøsten. Det anslås at det på årsbasis står tre millioner jenter under 15 år i fare for å bli omskåret (WHO). Kjønnslemlestelse er hjemlet i en rekke konvensjoner som blant annet omhandler ikke-diskriminering, retten til liv, retten til kroppslig integritet og størst mulig grad av fysisk og mental helse. 26 av de 29 afrikanske landene har vedtatt nasjonale lover som forbyr kjønnslemlestelse (WHO).

Menneskehandel er rekruttering, transport, oppbevaring eller mottak av personer med hensikt å utnytte dem i prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, ved hjelp av vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon. Menneskehandel er en verdens største illegale industrier, med en årlig omsetning på ca. 150 milliarder amerikanske dollar.

Kvinner og jenter utgjør 80 prosent av ofrene for menneskehandel og de fleste av dem utnyttes i prostitusjon. Jenter i fattige land er særlig sårbare for menneskehandel. Noen blir lurt av falske løfter om hjelp til å komme ut av fattigdommen. Andre blir bortført med tvang. Det anslås at 2,4 millioner mennesker kjøpes og selges hvert år. Ofrene fratas pass og papirer i mottakerlandet og utsettes for grove overgrep. På grunn av vold og trusler er det svært vanskelig for jentene og kvinnene å komme seg fri uten hjelp.

I 2000 vedtok FN en egen tilleggsprotokoll mot handel med kvinner og barn som et supplement til FNs Konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Vold mot kvinner forekommer om det er fred eller krig, men den seksualiserte kjønnsbaserte volden øker kraftig i konfliktsituasjoner. Seksualisert vold og lemlestelse av kvinner og jenter brukes oftere og oftere som en systematisk krigsstrategi, og faren for handel av kvinner og andre brudd på kvinners rettigheter økes ytterligere i konfliktsituasjoner. Også etter konflikter er frekvensen av vold mot kvinner og jenter høyere enn normalt.

Halvparten av alle kvinner i Sierra Leone ble under krigen utsatt for seksuell vold, inkludert voldtekt, tortur og seksuelt slaveri. I Liberia har anslagsvis 40 prosent av alle jenter og kvinner blitt utsatt for overgrep. Under krigen i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet ble om lag 40.000 kvinner voldtatt.

FNs sikkerhetsråd vedtok høsten 2000 resolusjon 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet. I paragraf 9 i resolusjon 1325 ber Sikkerhetsrådet om at: «alle involverte parter i væpnet konflikt iverksetter særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep, og alle andre former for vold i væpnede konfliktsituasjoner…»

I ettertid har det blitt vedtatt fire nye resolusjoner (1820, 1888, 1889 og 1960) som tar for seg ulike sider av spørsmålet om kvinner, fred og sikkerhet, inkludert kjønnsbasert vold.